Kornartene tilhører gressfamilien. Korn dyrkes for å kunne benyttes som føde for mennesker og dyr, de blir dyrket på grunn av sine store næringsrike frø. Menneskene har dyrket korn siden steinalderen og vi dyrker korn av forskjellige sorter over hele verden. I Norge dyrkers det i hovedsak kornarten bygg, hvete, havre og rug. De eldste funn av hvete og bygg i Norge er 4000-4500 år gamle. De tre største kornfylkene i Norge er Akershus, Østfold og Hedmark.
Nye kornsorter og fruktbart samarbeid mellom bønder, industri og bakere har bidratt til at det brukes langt mer norsk korn i matmelet enn tidligere. De siste 30 årene har andelen norskprodusert matkorn anvendt i matmelet økt betydelig. Kornet er bygget opp av karbohydrater, proteiner og fett. Utover det inneholder kornet også vitaminer og mineraler. Innholdet av de ulike næringsemnene varierer mellom de ulike kornartene.
- Karbohydrater
Karbohydratene utgjør 70-80 % av kornet og består vesentlig av stivelse og kostfiber. Kostfibrene finnes primært i det ytre laget av kornet og stivelsen i den hvite delen av kornet.
- Proteiner
Proteiner utgjør 8-16 % av kornet. Mengden protein og kvaliteten på proteinet betyr mye for hvor egnet de ulike kornartene er til brødbaking. De kornene som inneholder lite glutenproteiner egner seg ikke til baking fordi deigen kan falle sammen når den hever og siden bakes.
- Fett
Fett utgjør bare 1-7 % av kornet, avhengig av art. Fettet finnes primært i kimen og består hovedsakelig av umettet fett.
- Vitaminer og mineraler
Korn er en av våre viktigste kilder til vitaminer, spesielt B-vitaminer, men også E-vitaminer. B-vitaminene finnes primært i den ytre delen av kornet mens E-vitamin finnes i kimen. Korn og mel produkter er viktige kilder til mineraler i kosten vår. Spesielt jern og sink. Mineralene finnes også i den ytre delen av kornet